Klisterhjerne - en treningssak?
Etter dagens forelesing om eksamensangst følte jeg en uhorvelig trang til å kaste meg over kapittelet om hukommelse. Døden lærer spinnvill kvinne og tvinne - eller noe i den duren - og i ettermiddag søkte jeg altså til pensum, og deretter min ikke altfor velbrukte blogg. For det må jo finnes en bunch av glupe tips, som gjennom menneskers eksistens, kan hjelpe oss med trene opp vår egen hukommelseskapasitet? Show me!
GLEMT: Jo mer vi prøver å fiske opp hva vi trodde vi husket - desto lenger unna later denne informasjonen å være.
Etter å ha lest boka Memo (kan anbefalest) og overraskende nok klarte å pugge et tall med 60 siffer trodde jeg hukommelsen til Ole skulle ta helt av. Men, den gang ei. Skuffet og litt bitter fikk jeg idag bekreftet at det å pugge tall ikke gir deg hukommelse til å huske pensum fotografisk, noe som i utgangspunktet ville vært et herlig utfall, type ønsket. I motsetning til bicepsen vår så hjelper det ikke å trene vår vitale hjerne med vekter, hukommelsen blir ikke supersterk av sirkeltreninger tilrettelagt hukommelse.
Jeg kan altfor ofte ta meg selv i å være et helt annet sted under en forelesing, en samtale eller når jeg leser i ei bok. Dette gjør at innkodinga blir vanskelig og det blir tilfeldig hva jeg husker i ettertid. Om jeg i det hele tatt husker noe som helst. Noe av det viktigste når man hører ny informasjon blir derfor å henge det på noen knagger som du har fra før. I mitt tilfelle kan det bli som med klær på rommet som i blant hoper seg opp og at ei t-skjorte til over stolen ikke gjør så mye fra eller til.
Derfor tror jeg løsninga er struktur. Legge ting som omhandler det samme i én hylle, og store ting som det ikke er plass til i skapet setter man i garasjen. Her kan boka memo være til uvurdelig hjelp!
En annen viktig ting i innkodingsfasen - når man får mange inntrykk på én gang - er at man utvikler seg en egenskap for å sile ut essensen i budskapet og få bort overflatiske ting. Da vil man få bedre tid til å tenke på sammenhenger framfor uvesentlige fakta.
En siste ting er også å merke ting du lagrer i hukommelsen. Tenk deg at du har laget fire typer syltetøy og legger syltetøybegrene i fryseren. For at du enkelt skal kunne hente opp f.eks bringebærsyltetøy igjen etter en viss tid ville det vært lurt å merke begerene med navn, farge eller lignende.
Hvis det gjelder ord i tysk gramatikk f.eks. kunne du farget alle hun-substantiver røde.
Eks.: Die Tasche (veska) - se for deg en rød veske, i et rødt hus du kjenner fra før, og se for deg veska ligge på f.eks stuebordet.
Der Mann (mannen) - se for deg et blå mann i et blått hus du har vært i og se for deg alle hankjønnsord her.
Das Kind (barnet) - se for deg et grønnt barn (omgangsyke?) som sitter i en barnestol på kjøkkenet i et grønnt hus.
HUNNKJØNN: I det røde huset kan du plassere alle tyske hunkjønnsord.
I EN SETTING: Sett veska i det røde huset som til naboen din, putt andre hunkjønnsord oppi eller lag en syk historie som får deg til å huske hvor den ligger. Du vil slite med å fortrenge det faktum at "veske" er et hunkjønnsord på tysk.
Jeg mener denne typen pedagogikk bør være en vesentlig del av pensumet på barneskolen. Den vil gjøre mye av læringen til et kreativt stykke arbeid i en alder hvor kreativiteten i aller høyeste grad har godt av å bli stimulert.
Ha en fortsatt hukommelsesrik dag, full av herlige minner!
GLEMT: Jo mer vi prøver å fiske opp hva vi trodde vi husket - desto lenger unna later denne informasjonen å være.
Etter å ha lest boka Memo (kan anbefalest) og overraskende nok klarte å pugge et tall med 60 siffer trodde jeg hukommelsen til Ole skulle ta helt av. Men, den gang ei. Skuffet og litt bitter fikk jeg idag bekreftet at det å pugge tall ikke gir deg hukommelse til å huske pensum fotografisk, noe som i utgangspunktet ville vært et herlig utfall, type ønsket. I motsetning til bicepsen vår så hjelper det ikke å trene vår vitale hjerne med vekter, hukommelsen blir ikke supersterk av sirkeltreninger tilrettelagt hukommelse.
Jeg kan altfor ofte ta meg selv i å være et helt annet sted under en forelesing, en samtale eller når jeg leser i ei bok. Dette gjør at innkodinga blir vanskelig og det blir tilfeldig hva jeg husker i ettertid. Om jeg i det hele tatt husker noe som helst. Noe av det viktigste når man hører ny informasjon blir derfor å henge det på noen knagger som du har fra før. I mitt tilfelle kan det bli som med klær på rommet som i blant hoper seg opp og at ei t-skjorte til over stolen ikke gjør så mye fra eller til.
Derfor tror jeg løsninga er struktur. Legge ting som omhandler det samme i én hylle, og store ting som det ikke er plass til i skapet setter man i garasjen. Her kan boka memo være til uvurdelig hjelp!
En annen viktig ting i innkodingsfasen - når man får mange inntrykk på én gang - er at man utvikler seg en egenskap for å sile ut essensen i budskapet og få bort overflatiske ting. Da vil man få bedre tid til å tenke på sammenhenger framfor uvesentlige fakta.
En siste ting er også å merke ting du lagrer i hukommelsen. Tenk deg at du har laget fire typer syltetøy og legger syltetøybegrene i fryseren. For at du enkelt skal kunne hente opp f.eks bringebærsyltetøy igjen etter en viss tid ville det vært lurt å merke begerene med navn, farge eller lignende.
Hvis det gjelder ord i tysk gramatikk f.eks. kunne du farget alle hun-substantiver røde.
Eks.: Die Tasche (veska) - se for deg en rød veske, i et rødt hus du kjenner fra før, og se for deg veska ligge på f.eks stuebordet.
Der Mann (mannen) - se for deg et blå mann i et blått hus du har vært i og se for deg alle hankjønnsord her.
Das Kind (barnet) - se for deg et grønnt barn (omgangsyke?) som sitter i en barnestol på kjøkkenet i et grønnt hus.
HUNNKJØNN: I det røde huset kan du plassere alle tyske hunkjønnsord.
I EN SETTING: Sett veska i det røde huset som til naboen din, putt andre hunkjønnsord oppi eller lag en syk historie som får deg til å huske hvor den ligger. Du vil slite med å fortrenge det faktum at "veske" er et hunkjønnsord på tysk.
Jeg mener denne typen pedagogikk bør være en vesentlig del av pensumet på barneskolen. Den vil gjøre mye av læringen til et kreativt stykke arbeid i en alder hvor kreativiteten i aller høyeste grad har godt av å bli stimulert.
Ha en fortsatt hukommelsesrik dag, full av herlige minner!
